Av alt strandsonearealet i , utgjør bygninger og bygningsnært areal 64 prosent av påvirkningene som begrenser tilgangen til strandsonen. Dyrket mark utgjør snaut 2 prosent, vei og jernbane omtrent 5 prosent.

Rundt 20 prosent av det i Norge regnes som .

Figur 1. Andel strandsoneareal påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark, status 1.1.2023 og endringer fra 2000 til 2023. Fylke
Figuren viser at det har vært en økning fra 2000 til 2023 i andel som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark langs kysten vår. Dette er jevnt over for alle kystfylkene.

Figuren viser at det har vært en økning fra 2000 til 2023 i andel som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark langs kysten vår. Dette er jevnt over for alle kystfylkene.

Kilde: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/byggeaktivitet-i-strandsonen

KOSTRA-tall for bygging i strandsonen: Over 1 200 søknader i 2022

-tall viser at det de siste årene i gjennomsnitt er behandlet om lag 80 000 byggesøknader per år i Norge.

- Vi ser at i perioden 2015-2022 har kommunene oppgitt at om lag 7 prosent av byggesøknadene gjaldt områder med ulike restriksjoner, sier Anne Rørholt, seniorrådgiver i SSB.

Tallene viser også at søknader om bygging i strandsonen utgjør en stadig økende andel av disse. De siste to årene har drøyt 25 prosent av søknadene i områder med restriksjoner dreid seg om bygging i strandsonen. I 2015 lå denne andelen på under 20 prosent.

Figur 2 viser resultatene av søknader om bygging i strandsonen for kystkommuner i hele landet.

De siste årene har over 60 prosent av søknadene om bygging i strandsonen blitt innvilget ved fra gjeldende plan.

I 2015 utgjorde søknader innvilget i samsvar med gjeldende plan nær halvparten av søknadene.

-Denne andelen har de siste årene ligget på godt under 30 prosent. Andelen søknader innvilget med dispensasjon fra plan har i det samme tidsrommet økt tilsvarende, sier Anne Rørholt.

Figuren 2 viser at andelen søknader som blir avslått også viser en økende tendens. I 2022 endte 13 prosent av søknadene med et avslag fra kommunen.

Figur 2. Behandlede søknader om bygging i strandsona, KOSTRA-tall for landet

De seks største innsjøene

Av de seks største innsjøene i Norge, er det Femunden som har mest potensielt tilgjengelig strandsoneareal. Langs Femunden er hele 91 prosent av strandsonearealet i utgangspunktet tilgjengelig for allmenheten. Randsfjorden er den innsjøen som har minst tilgjengelig strandsoneareal med 42 prosent.

Samlet sett utgjør bygninger og areal omkring 18 prosent av strandsonen for de seks største innsjøene i landet. Dyrket mark bidrar også med 18 prosent, mens vei og jernbane beslaglegger omtrent 3 prosent.

Figur 3. Hundremetersonen rundt de seks største innsjøene. 2023

Strandsonen rundt Mjøsa

I 2022 ble det gitt igangsettingstillatelse for 37 nye bygninger i hundremetersbeltet langs Mjøsa. Rundt halvparten av arealet er nå potensielt tilgjengelig for allmenheten. Området som er påvirket av bygninger og bygningsnært areal utgjør om lag 22 prosent, dyrket mark beslaglegger også rundt 22 prosent, og drøyt 5 prosent går med til vei og jernbane.

Ringsaker kommune skiller seg ut som den kommunen med minst tilgjengelig strandsoneareal. Her er kun 44 prosent av arealet i utgangspunktet tilgjengelig for allmenheten. I Gjøvik og Lillehammer utgjør potensielt tilgjengelig areal ca. 50 prosent, mens det i Hamar kommune utgjør ca. 53 prosent.

 

Kart over potensiell tilgjengelig strandsone

Kartet viser i utgangspunktet et område rundt Oslofjorden. Du kan zoome i kartet. Klikk på lenken "Fullversjon" i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon.

For å aktivere dataene i kart.ssb.no: 1). Velg strandsone i temamenyen i høyre marg. 2). Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3). Velg ikonet med en etikett for å vise tegnforklaringen til dataene.

SSB gjør forbehold om eventuelle feil og mangler i grunnlagsdataene.

(Kilde: https://kart.ssb.no, temakart Strandsoner 2020).