Norsk
Sámegiella
English
Prosjekt om
samisk statistikk

On Sami statistics
Om nettstedet
Om databaseprosjektet
Delprosjekt 2003 - 2005:
Samiskrelatert statistikk i Norge
Prosjektdokumenter
Samisk statistikkportal
Annen urfolksstatistikk
Vanlige spørsmål

Hvor mange samer...?

Hvor mange kan samisk?

Har alle samer rein?

Bor det flest samer i Oslo?

Er det forskjeller mellom...?

Hvorfor mangler statistikk?

Kontaktpersoner
Sideoversikt

Hvor mange snakker samisk?

 

I tillegg til spørsmål om antall samer, er det også vanlig med spørsmål om hvor mange som snakker samisk - det vil si er samisktalende - totalt og/eller i et gitt område. For dette spørsmålet gjelder det samme som for spørsmål om antall samer: Ingen kan svare sikkert på dette. Det gis likevel estimater for hvor mange det kan dreie seg om.

 

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at uttrykket samisk språk i denne sammenheng er et upresist begrep. Samisk språk er nemlig ikke enhetlig, men kan deles inn i ulike undergrupper. Det er også viktig å vite at ikke alle samer kan samisk - og at det er noen ikke-samer som kan. På denne nettsida finnes kort informasjon om følgende aspekter vedrørende samisk språk:

 

·     Litt om samisk språk og interne språkvariasjoner

·     Noen anslag over antall samisktalende

·     Snakker alle samer samisk?

 

Mer utfyllende informasjon om antall samisktalende kan finnes via menypunktet Bruk av samisk språk under hovedpunktet Samisk statistikkportal.

 

 

Litt om samisk språk og interne språkvariasjoner

Inndeling av samisk språk kan gjøres på ulike måter. Tekstbrokkene nedenfor er hentet fra nettstedene til de tre sametingene og deres introduksjoner til samisk språk. I tråd med språkbildet i hvert land vektlegger disse introduksjonene ulike sider ved språkvariasjonene.

 

·     Sametinget i Norge - nettsida Samisk språk, Bakgrunn: "Samisk hører til den finsk-ugriske språkgruppen. Det nærmeste slektsspråket er finsk, og likheten er omtrent det samme som mellom norsk og tysk. Det samiske språkområdet strekker seg tradisjonelt over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland, fra de nordlige deler av Hedmark fylke i Norge og Kopparbärgslän i Sverige i en 150-300 km bred sone nordover og østover til de østlige deler av Kolahalvøya. […] Språkområdet er ikke enhetlig, men kan deles inn i forskjellige språkgrupper. Enkelte velger å kalle språkgrupper for hoveddialekter. Disse språkgruppene kan like gjerne oppfattes som ulike språk. Seks av språkgruppene har sitt eget skriftspråk: enarisamisk, nordsamisk, kildinsamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk. Grensene til språkgruppene følger ikke riksgrenser: lule- og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland".

Kartet viser de samiske dialekters tradisjonelle utbredelse:

1. Sørsamisk                        2. Umesamisk              3. Pitesamisk

4. Lulesamisk                       5. Nordsamisk             6. Enaresamisk

7. Skoltesamisk                    8. Akkalasamisk          9. Kildinsamisk

10. Tersamisk"

·     Sametinget i Sverige - nettsida Samiska språket: "Det samiska språkområdet sträcker sig från, i söder, de nordliga delarna av Hedmarks fylke i Norge och Kopparbergs län i Sverige norrut och österut genom nordligaste Finland och till de östligaste delarna av Kolahalvön. […] Samiskan indelas i tre huvuddialekter eller språkvarieteter; sydsamiska, centralsamiska och östsamiska. Man kan nästan kalla dem olika språk, eftersom skillnaderna i ordförråd och grammatik är stora och samer från platser belägna långt ifrån varandra inte förstår varandra. De tre huvuddialekterna kan i sin tur delas upp i nio dialekter. Dialektområdena i Sápmi följer inte riksgränserna utan är till sin natur gränslösa. I Sverige talas huvudsakligen sydsamiska, nordsamiska och lulesamiska. Pitesamiskan och umesamiskan har mycket få talare och är allvarligt hotade".

 

·     Sametinget i Finland - den engelskspråklige temasida Sámi and Finnish - related to each other: "There are altogether ten Sámi languages, and three of them are spoken in the Sámi Homeland of Finland. Thus, the Finnish Sámi can be divided into three groups in terms of language: the North Sámi, the Inari Sámi and the Skolt Sámi. The Sámi languages have been considered separate languages especially after the six main varieties got their own ortographies, or standard ways of writing. These six languages are South Sámi, Lule Sámi, North Sámi, Inari Sámi, Skolt Sámi and Kildin Sámi. The Sámi languages are part of the Finno-Ugric branch of the Uralic languages, and are thus related to Finnish and the other Finnic languages of the Baltic, like the Estonian.

 

The North Sámi, which is spoken in Finland, Sweden and Norway, is the most common Sámi language. This is the language used in most of Sámi communication, literature, music, the school instruction given in the Sámi language, and in all other material published in Sámi. […]South Sámi and Lule Sámi are spoken in both Sweden and Norway. Inari Sámi is a language that has traditionally been spoken only within Finland. Skolt Sámi was traditionally spoken in the western part of the Kola Peninsula, from which native speakers of Skolt Sámi moved to Finland after World War II. The municipality of Inari is the only one in Finland where all the three Sámi languages of Finland are spoken. This, of course, requires a lot especially from the municipality's department of education and social welfare".

 

 

Anslag over antall samisktalende

Det er altså ingen som med rimelig sikkerhet kan svare på hvor mange samisktalende det fins. Det gis likevel noen anslag for hvor mange personer det kan dreie seg om. Noen anslag er svært omtrentlige, andre går mer i detalj. Eksempelvis gis det følgende estimater på nettstedene til de tre sametingene.

 

·     Sametinget i Norge - nettsida Samisk språk, Bakgrunn: "Det finnes ikke nøyaktig registrering av antall samisktalende. På grunnlag av rapporten Undersøkelse om bruken av samisk fra 1999 antas det at det er 23 000 samisktalende i Norge. I tillegg finnes det samisktalende i Sverige, Finland og Russland".

 

·     Sametinget i Sverige - nettsida Samiska språket: "Man räknar med att ca hälften av den totala samiska befolkningen eller ca 35 000 – 40 000 personer talar samiska.

 

Förklaringar till kartan:

* S =          Sydsamiska, Jämtland och Åsele dialekter,             ca 500 personer

* U =          Umesamiska,                                                          ca 10 personer

* P =          Pitesamiska,                                                           ca 10 personer

* L =           Lulesamiska,                                                       ca 2 000personer

* N =          Nordsamiska, Torne- och Finnmarks dialekter,     ca 30 000 personer

* A =          Anarsamiska,                                                        ca 400 personer

* SK =        Skoltsamiska,                                                       ca 500 personer

* B =          Akkalasamiska,                                                      ca 10 personer

* KLD =      Kildinsamiska,                                                       ca 700 personer

* T =           Tersamiska,                                                            ca 20 personer

 

 

·     Sametinget i Finland - nettsida Sámi and Finnish - related to each other: An estimated 75-90% of all those speaking Sámi use North Sámi. Most of them live in Norway. There are about 300-500 people speaking Inari, Skolt and South Sámi each, 650 people speaking Kildin Sámi and about 2,000-3,000 people speaking Lule Sámi. […] It is hard to assess how many people actually know the Sámi language, and this is reflected in the fact that the estimations vary enormously. Presumably, there are altogether 30 000-50 000 people who speak Sámi.

 

 

Snakker alle samer samisk?

Et ganske vanlig "underspørsmål" er om det er tilfelle at ikke alle samer er samisktalende. Svaret er da at ja, det er mange samer som ikke kan samisk, eller som bare kan "litt" samisk.

 

Det er flere årsaker til dette, jamfør bl.a. menypunktet Hvor mange samer…? Det er også mange som både har samisk som morsmål/førstespråk og som muntlig hovedspråk i det daglige, men som ikke har fått opplæring i å lese og/eller skrive det. Særlig gjelder dette de eldre generasjonene.

 

I det hele tatt er det stor variasjon blant personer som kan samisk: Noen har et lite og passivt ordforråd som kun gjør det mulig å forstå enkle utsagn. Noen forstår det meste de hører, men kan ikke bruke språket aktivt. Andre kan både snakke, lese og skrive språket. En stor gruppe (den største?) er likevel kanskje de som snakker samisk mer eller mindre flytende, leser samisk rimelig greit, men har problemer med samisk skriftlig. 

 

Det hører med i dette bildet at etter at samisk språk har blitt både grunnskolefag og undervisningsspråk, er det stadig mer vanlig at også ikke-samer lærer seg samisk der slikt tilbud blir gitt.



Denne siden ble sist oppdatert 09.03.2005 - Utskriftsvennlig versjon