Norsk
Sámegiella
English
Prosjekt om
samisk statistikk

On Sami statistics
Om nettstedet
Om databaseprosjektet
Delprosjekt 2003 - 2005:
Samiskrelatert statistikk i Norge
Prosjektdokumenter
Samisk statistikkportal
Annen urfolksstatistikk
Vanlige spørsmål

Hvor mange samer...?

Hvor mange kan samisk?

Har alle samer rein?

Bor det flest samer i Oslo?

Er det forskjeller mellom...?

Hvorfor mangler statistikk?

Kontaktpersoner
Sideoversikt

Hvor mange samer er det egentlig…?

 

Et av de vanligste spørsmål som stilles om samer og samiske forhold, er antagelig det som lyder omtrent som så: "Men hvor mange samer er det egentlig…"?

 

Noen spør hvor mange samene er totalt, andre spør hvor mange samer det er i hver av statene med tradisjonell samisk bosetting, det vil si i Norge, Sverige, Finland og Russland. Spørsmålene kan også gjelde antall samer i mer avgrensede områder som kommuner, valgkretser som benyttes ved sametingsvalg eller ulike (samiske) regioner innenfor eller på tvers av statsgrenser.

 

Det er imidlertid ingen som kan gi nøyaktige svar på spørsmål om hvor mange samene er, verken totalt eller i enkeltområder. Ofte besvares slike spørsmål likevel med estimater, det vil si omtrentlige overslag. Nedenfor kommenteres følgende forhold i så måte:

 

·     Ulike overslag over antall samer

·     Hvorfor spørsmål om antall samer ikke kan besvares

·     Hvem er egentlig same…?

·     Er det viktig å vite hvor mange samene er?

 

Mer omfattende informasjon om dette kan finnes via kildeoversikten Samisk statistikkportal, punktet Om samebefolkningen.

 

 

Omtrentlige overslag over antall samer

Anslag over samebefolkningens størrelse varierer ganske mye. Dette gjelder både totalt og for hver av de aktuelle statene. Vanligvis ligger likevel de totale anslagene på omkring 50-80 000, samtidig som det er enighet om at det bor flest samer i Norge. Deretter følger Sverige og Finland, mens det bor færrest samer i Russland.

 

Omtrent alt informasjonsmateriale og all faglitteratur vedrørende samiske forhold har med estimater om samebefolkningens størrelse. Eksemplene nedenfor er hentet fra nettstedene til sametingene i Sverige, Finland og Norge.

 

·     Sametinget i Sverige viser til nettstedet Samiskt Informationscentrums webbportal hvor det under menypunktet Om Sápmi blant annet gis følgende informasjon "Någon folkräkning över hur många samer det bor i Sápmi har inte gjorts på mycket länge, därför är siffrorna som brukar nämnas ungefärliga. Det finns ca 80 000 samer i de fyra länderna, Ryssland 2 000, Finland 8 000, Norge 50000 - 65000 och Sverige 20 000"

 

·     Sametinget i Finland har på sin engelskspråklige temaside Oktavuohta – Digital magazine on sámiculture et underpunkt om Sápmi – The land of the Sámi. I avsnittet "A nation across the borders" sies det: "We do not know the exact number of Sámi in the world today. It is estimated that there are more than 40,000 Sámi in Norway, more than 15,000 in Sweden, more than 7,000 in Finland and about 2,000 in Russia".

 

·     Sametinget i Norge har under menypunkt Samene, underpunkt Historien beskrevet samenes bosettingsområde uten å nevne tall: "Samene er ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Samenes land strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige. Dette området kalles på samisk Sápmi". Et anslag for antall samer totalt kan likevel finnes bak underpunktet Verdens urfolk: "Betegnelsen urfolk passer til om lag 300 millioner mennesker som lever i rundt 70 land. Samene er et urfolk i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Den samiske befolkningen anslås å utgjøre i overkant av 100.000 mennesker".

 

 

Årsaker til at spørsmål om antall samer ikke kan besvares

Det er flere grunner til at spørsmålet om antall samer ikke kan besvares. I prosjektdokumentet Retten til kunnskap om seg selv vises det spesielt til følgende forhold:

 

·     Det har vært og er ulike oppfatninger om hvem som er same og som dermed inngår i samebefolkningen. De ulike oppfatningene kommer til uttrykk både på individnivå, på institusjonsnivå og mellom nasjonalstater. På individnivå kan de ulike oppfatningene gjelde både en selv og andre.

 

·     Det har i lange perioder og med varierende styrke vært offisiell statlig politikk at samene skulle oppgi sin kultur og sin identitet. I Norge kalles dette for fornorskningspolitikken. Denne politikken har bidratt til at mange mennesker ga opp eller skjulte sin opprinnelige samiske identitet.

 

·     Det har av ulike årsaker ikke vært foretatt systematiske og regelmessige landsomfattende folketellinger av samebefolkningen i de aktuelle statene. Dette gjelder særlig etter 2. verdenskrig. Men heller ikke de registreringer som ble gjennomført til og med 1930, var landsdekkende og/eller konsistente over tid.

 

 

Hvem er egentlig same…?

En type årsak til at det ikke kan fastslås hvor mange samene er, er at det ikke er entydig hvem som inngår i samebefolkningen. Over tid har ulike definisjoner blitt benyttet av ulike aktører, men det har ikke vært klart hvem som skulle ha det avgjørende ord i så måte.

 

Ved etablering av sametingene i Norge, Sverige og Finland (i henholdsvis 1989, 1993 og 1996) ble det imidlertid nødvendig å fastslå hvem som skulle ha stemmerett ved valg til disse tingene. De respektive sametingslovene inneholder derfor bestemmelser om hvem som i valgsammenheng skal regnes som same.

 

Alle de tre lovene legger til grunn at personen selv må anse seg som same. I tillegg har lovene til felles at vedkommende må ha egen eller familiær tilknytning til samisk språk. De som etter disse lovene regnes som same, må altså som hovedregel oppfylle både et subjektivt kriterium om egen samisk identitet og et objektivt kriterium om egen eller forfedres bruk av samisk språk.

 

De tre statens respektive lovparagrafer lyder:

 

·     Norge: LOV 1987-06-12 nr 56: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold. § 2-6. Samemanntallet. Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i samemanntallet.

 

 

·     Sverige: Sametingslag (1992:1433). 1 kap. Inledande bestämmelser. 2 § Med same avses i denna lag den som anser sig vara same och 1. gör sannolikt att han har eller har haft samiska som språk i hemmet, eller 2. gör sannolikt att någon av hans föräldrar, far- eller morföräldrar har eller har haft samiska som språk i hemmet, eller 3. har en förälder som är eller har varit upptagen i röstlängd till Sametinget. Vad som sägs i första stycket 3 gäller inte om länsstyrelsen har beslutat att föräldern inte skall vara upptagen i röstlängden på den grunden att föräldern inte är same. Lag (2004:538).

 

·     Finland: Sametingslag 17.7.1995/974. 3 § Same. Med same avses i denna lag den som anser sig vara same, förutsatt att 1) han själv eller åtminstone någon av hans föräldrar eller far- eller morföräldrar har lärt sig samiska som första språk, 2) han är efterkommande till en sådan person som har antecknats som en fjäll-, skogs- eller fiskelapp i jordeböckerna eller uppbörds- och mantalslängderna eller att 3) åtminstone någondera av hans föräldrar har antecknats eller hade kunnat antecknas som röstberättigad vid val av delegationen för sameärenden eller sametinget.

 

Det er viktig å være oppmerksom på følgende:

 

·     Noen av dem som oppfyller samelovenes objektive kriterier, oppfatter likevel ikke seg selv som same.

 

·     Noen av dem som oppfyller begge kriteriene i samelovene, har likevel ikke interesse av å registrere seg for å få stemmerett ved sametingsvalg.

 

·     Størrelsen på sametingenes valgmanntall forteller kun hvor mange samer som faktisk har valgt å melde seg inn manntallene, ikke hvor mange samer det er totalt. Hvor mange som formelt sett kunne ha meldt seg inn, er det ingen som vet.

 

Det hører med i dette bildet at forskning vedrørende etnisitet viser at en persons opplevelse av og opplysning om egen etniske tilhørighet kan endres i løpet av livet. Både omgivelsenes syn på ulike etniske grupper og kunnskap om egen slektshistorie kan spille inn i så måte. Det er derfor ikke uvanlig at personer vektlegger og/eller oppgir ulike etnisk(e) tilhørighet(er) på ulike tidspunkt i livsløpet. Dette er forhold det må tas høyde for ved vurdering av den demografiske utviklingen både hos samer og andre urfolk.

 

 

Er det viktig å vite hvor mange samene er?

Det er trolig ulike oppfatninger av hvor viktig det er å vite hvor mange samene er. Én indikasjon på dette er at spørsmål av kvantitativ art i liten grad har vært i fokus på den samisk-faglige og samepolitiske agenda de siste to-tre tiår. Det sentrale har i stedet vært samenes prinsippielle rettigheter som (ur)folk – og at disse rettighetene er og skal være uavhengig av samenes antall og/eller hvor stor andel samene utgjør av befolkningen i gitte områder.

 

På den andre sida viser det seg at den samiske institusjonsbyggingen som har skjedd på 1980- og 1990-tallet – ikke minst etablering av sametingene – medfører konkrete behov for relevante grunnlagsdata i form av tall som kan benyttes i de ulike institusjonenes politiske og administrative prosesser. Også samisk kunnskapsutvikling i form av forskning og utredningsarbeid kan ha udekte behov for kvantitative grunnlagsdata om samiske forhold.

 

I dag vet altså ingen akkurat hvor mange samene er. Kan hende er det heller ikke verken mulig eller nødvendig å komme fram til endelige tall for dette. Det kan likevel være viktig å vite hva som er årsaker til at slike tall ikke finnes – samt hvilke muligheter og begrensninger som kan spille inn i forhold til denne situasjonen i ulike sammenhenger.



Denne siden ble sist oppdatert 29.01.2008 - Utskriftsvennlig versjon