Norsk
Sámegiella
English
Prosjekt om
samisk statistikk

On Sami statistics
Om nettstedet
Om databaseprosjektet
Delprosjekt 2003 - 2005:
Samiskrelatert statistikk i Norge
Prosjektdokumenter
Samisk statistikkportal

Om samebefolkningen

Bruk av samisk språk

Sametingsvalg

Levekår. Helse og sosial

Utdanning og forskning

Næringsliv

Medier. Kultur

Regionalstatistikk

Kjønnsdelt statistikk

Annen urfolksstatistikk
Vanlige spørsmål
Kontaktpersoner
Sideoversikt

Statistikk om bruken av samisk språk

 

Det finnes noe mer tallmateriale om bruken av samisk språk enn om samebefolkningens demografi. Det fins riktignok ingen samlet og fullstendig oversikt, men det utarbeides i blant tall for avgrensede geografiske områder og for ulike språkbruksområder.

 

En samling eksempler på tall som benyttes som svar på spørsmål om bruken av samisk i dagens samfunn, finnes via underpunktet Hvor mange samisktalende? under menypunktet Vanlige spørsmål. Der gis det også en kort generell introduksjon til samisk språk som fenomen. Vær ellers spesielt oppmerksom på nettstedet Grunnskolens Informasjonssystem på Internett (GSI), jf. punktet Nettsted med direkte tilgang til løpende statistikk om språkbruk i grunnskolen.

 

 

Kommentert oversikt over et utvalg relevante kilder

Ett av målene med NSIs databaseprosjekt er å tilrettelegge for samlet tilgang til samiskrelaterte talldata. Dette gjøres blant annet ved å utarbeide kommenterte tematiske oversikter over utvalgte kilder. Utvalgene består i hovedsak av kilder vedrørende forhold av relativt nyere dato. Det er også valgt ut kilder som tar opp ulike sider ved innhenting og bearbeiding av denne typen tallmateriale. (Foreløpig inngår flest kilder om forhold på norsk side av Sápmi). Oversikten over teamet Bruk av samisk språk er sortert i fire hovedkategorier:

 

·     Nettsted med direkte tilgang til løpende statistikk om språkbruk i grunnskolen

·     Publikasjoner fra statistikkbyråer/-sentraler (kronologisk)

·     Offentlige publikasjoner - utredninger, meldinger mm (kronologisk innen hver publikasjonstype)

·     Andre kilder (alfabetisk)

 

 

Ø    Nettsted med direkte tilgang til løpende statistikk om språkbruk i grunnskolen

 

Nettstedet Grunnskolens Informasjonssystem på Internett (GSI).

Her gis bl.a. direkte tilgang til oppdaterte oversikter over antall grunnskoleelever med samisk som opplæringsmålform. Oversiktene hentes fram ved å starte opp GSI og så velge F. Målform fra menyen nederst på startsida. Man må selv spesifisere skoleår og geografisk område (hele landet, et fylke eller en kommune), men ellers er følgende datatyper med i hver oversikt:

 

o        Antall elever med opplæring i de tre språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

o        Antall elever med samisk som a) førstespråk, b) andrespråk, og c) samisk språk og kultur.

o        Antall elever som har de ulike opplæringstypene på hvert klassetrinn

o        Antall jenter og gutter med de ulike formene for opplæring i samisk

 

 

Ø    Publikasjoner fra statistikkbyråer/-sentraler (kronologisk)

 

Statistisk sentralbyrå (1956): Folketellingen 1. desember 1950. Åttende hefte. Personer født i utlandet - Fremmede statsborgere - Bruken av samisk og kvensk. Oslo, SSB. Norges offisielle statiskikk XI 236

SSB ønsket opprinnelig ikke å ha med spørsmål om samer og kvener i denne tellingen. Grunnet oppfordringer ble det likevel stilt spørsmål om språkforholdene (bruk av samisk og kvensk) i bygdene i Nord-Norge. SSB påpeker selv at tallene er befestet med usikkerhet.

 

Aubert, Vilhelm (1978): Den samiske befolkning i Nord-Norge/The Lappish Population in Northern Norway. Artikler 107. Oslo, Statistisk sentralbyrå/Statistics Norway 

* Oanehažžat s. 121-124.

* Summary in English s. 117-120.

Gjengir og drøfter de samiskrelaterte tallene fra SSBs folketelling i 1970. NB! Dette er siste gang samisk-relaterte spørsmål har inngått i en folketelling i Norge. Spørsmålene ble tatt med i tellingen etter ønske fra Norsk Sameråd. Spørsmålene dreide seg både om språkbruk og identitet. De tre innledende kapitlene (s. 11-20) omhandler bakgrunn og forutsetninger for gjennomføring og tolkning av tellingen. Der finnes også noen historiske tall. De resterende kapitlene presentererer og drøfter tallmaterialet fra 1970-tellingen.

 

 

Ø    Offentlige publikasjoner - utredninger, meldinger mm (kronologisk innen hver publikasjonstype)

 

NAČ 1984: 18 S: Sámi vuoigatvuođaid dili birra. Oslo, Justisdepartementa

=

NOU 1984: 18: Om samenes rettstilling. Oslo, Justisdepartementet

Kap. 3, Samene i Norge (s. 69-113), inneholder trolig en av de mest grunnleggende analyser og sammen-fatninger som er laget vedrørende samebefolkningens demografi og språkbruk i Norge etter at SSB publi-serte sin analyse av samiskrelaterte data fra folketellingen i 1970. Delkap. 3.5, Samisk språk (s. 97-113), spesielt kap. 3.5.2, Antall samisktalende, inneholder en del data om antall samisktalende i ulike områder. Kapittelet er ført i pennen av Aslak Nils Sara.

 

St.meld. nr. 55 (2000-2001) Om samepolitikken. Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet

I Kap. 7 Samisk språk finnes noen få oversiktstall om samisk språkbruk generelt (boks 7.1) og om kostnader ved tospråklighet i kommuner og fylkeskomuner.

 

Gielda- ja guovludepartemeanta (2002): Lassegolut suohkaniid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuođa geažil =

Kommunal- og regionaldepartementet (2002): Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene. Rapport fra arbeidsgruppe

* Logus lea sáme- ja darogillii =

* Tekst på samisk og norsk

Rapporten inneholder bl.a. en rekke tabeller med oversikt over antall samisktalende, antall elever med samisk på ulike skoletrinn, samt over utgifter knyttet til tospråklighet. Eksempler:

o     Tabell 6. Andel samiskspråklige, andel elever med samisk, og andel samiskspråklig personale i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk året 2001/2002

o     Tabell 7. Antall samiskspråklig personale i kommunene i forvaltningsområdet [nov. 2001]

o     Tabell 14. Antall elever med samisk høsten 2001 i Finnmark (vg opplæring, fylkeskom. skoler)

o     Tabell 16. Elever i samisk i videregående skole i Troms skoleåret 2000/2001

 

 

Ø       Andre kilder (alfabetisk)

 

Eira, Inger Marie Gaup (2001): Samisk språk i Norden - Status og domeneutredning. Utredning nr. 3 2001. Kautokeino, Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt

Rapporten inneholder ingen oversiktstabeller, men en del tall finnes spredt i den løpende teksten. Opp-dragsgiver: Nordisk Ministerråd.

 

Pettersen, Torunn og Johanne Gaup (2001): Kartlegging og utredning av offentlige samiske informa-sjonstjenester. Kautokeino, Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt.

* Čoahkkáigeassu sámegillii

Rapporten inneholder bl.a. oversikter over antall offentlige publikasjoner på samisk og om samiske forhold i visse tidsperioder. Oppdragsgiver: KRD.

 

Sámediggi (2000): Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas. Konferánsa Leavnnjas 28.-29.11.2000 = Kárášjohka, Sámediggi =

Sametinget (2000): Samisk språks stilling i skolen og lokalsamfunnet. Konferanse i Lakselv 28.-29.11.2000. Karasjok, Sametinget.

* Logus lea sáme- ja darogillii =

* Tekst på samisk og norsk.

Sisdoalus = Av innholdet:

o     Jon Todal:

Sámegielat mánáid lohku 1990-jagiin = Om talet på samisktalande born i Noreg i 1990-åra.

o     Nils Dannemark, Yngve Johansen:

Nuoraidskuvlaoahppit ja giella válljen Finnmárkkus 1982/83 ja 1998/99 = Ungdomsskoleelever og språkvalg i Finnmark 1982/83 og 1998/99

 

Sametinget (2001): Samisk opplæring utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Utredning. Karasjok, Sametinget

En del tall om tematikken finnes spredt rundt om i den løpende teksten. Som vedlegg finnes dessuten en samlet oversikt over undervisning i samisk skoleåret 1999/2000, bl.a. over antall skoler med opplæring i samisk og over antall elever med med samisk i fagkretsen. Utredningsarbeidet var igangsatt av Sametinget selv. Utvalgssekretær: Jon Eldar Eldejord.

 

Sámi Ealahus- ja Guorahallangouvddas (2000): Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra. Mo sámi guovlluid ovttaskas olbmot, almmolaš ásahusat, sámi organisašuvnnat ja sámi fitnodagat geavahit sámegiela.  Raporta. Deatnu, SEG =

Samisk Nærings- og Utredningssenter (2000): Undersøkelse av bruken av samisk språk. Om bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder, offentlige institusjoner, samiske organisasjoner og samiske bedrifter. Rapport. Tana, SEG.

* Logus lea sáme- ja darogillii =

* Tekst på samisk og norsk.

Bargoaddi: Sámi giellaráđđi = Oppdragsgiver: Samisk språkråd. Dette er det mest omfattende forsøk på kartlegging av bruken av samisk i nyere tid. Undersøkelsen har imidlertid en rekke uavklarte metodiske sider som gjør at tallene bør tolkes med varsomhet.

 

Skålnes, Sigrid og Margrete Gaski (2000): Tospråklig tjenesteyting. Brukerundersøkelse i forvaltnings-området for Samelovens språkregler. Prosjektrapport 2000:17. Oslo, NIBR.

* Čoahkkáigeassu sámegillii s. 13-15.

Undersøkelsen omfatter kommunene i forvaltningsområdet, dvs. Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby og Kåfjord. Inneholder bl.a. oversikt over antall ansatte med tospråklig kompetanse i kommuneadministrasjonene, i hovedsak basert på Samisk språkråds undersøkelse fra 1997. I rapporten vises bl.a. til tall for ulike typer tjenestetilfredshet blant innbyggere, bl.a. basert på hvilket språk respondentene har oppgitt som sitt dagligspråk. Oppdragsgiver: KRD.

 

Øzerk, Kamil og Inger Marie G. Eira (1996): Giellaođasmahttin ja sámegiel-darogiel guovttegielalaš-vuohta almmolaš ásahusain. Guorahallan movt sámegiella geavahuvvo hálddahusgiellan gielddain mat gullet Samegiela hálddašanguvlui. Guovdageaidnu, Sámi giellaráđđi =

Øzerk, Kamil og Inger Marie G. Eira (1996): Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater. En studie av bruken av samisk som forvaltningsspråk i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Kautokeino, Samisk språkråd

* Logus lea sáme- ja darogillii =

* Tekst på samisk og norsk.

Rapporten inneholder bl.a. tabeller med oversikter over språkkompetanse hos kommunalt ansatte, samt over frekvensen av bruk av samisk i ulike kommunale sammenhenger.



Denne siden ble sist oppdatert 02.02.2006 - Utskriftsvennlig versjon