Norsk
Sámegiella
English
Prosjekt om
samisk statistikk

On Sami statistics
Om nettstedet
Om databaseprosjektet
Delprosjekt 2003 - 2005:
Samiskrelatert statistikk i Norge
Prosjektdokumenter
Samisk statistikkportal

Om samebefolkningen

Bruk av samisk språk

Sametingsvalg

Levekår. Helse og sosial

Utdanning og forskning

Næringsliv

Medier. Kultur

Regionalstatistikk

Kjønnsdelt statistikk

Annen urfolksstatistikk
Vanlige spørsmål
Kontaktpersoner
Sideoversikt

Om samebefolkningen (samenes demografi)

 

Det er i dag ikke mulig å gi en demografisk beskrivelse av samebefolkningen. Dette er fordi det ikke foreligger oppdaterte registreringer som kan benyttes som grunnlag for tallfesting av samebefolkningens størrelse, utbredelse og sammensetning - verken totalt eller i enkelte områder. Demografiske data om samebefolkningen etterspørres imidlertid ofte. Slike spørsmål blir da gjerne besvart ved å henvise til tall fra eldre folketellinger og/eller ved å oppgi omtrentlige overslag for en antatt nåsituasjon.

 

Noen eksempler på estimater for samebefolkningens størrelse i dagens Sápmi gjengis under menypunktet Vanlige spørsmål, underpunktet Hvor mange samer…?. En historisk oversikt over offisielle tall for samebefolkningen i Norge finnes i notatet Tallfesting av samebefolkningen i Norge - registreringspraksis og hovedtall. Dette notatet gir også total og kretsvis oversikt over antall innmeldte i Sametingets valgmanntall (samemanntallet) for de årene det har vært avholdt sametingsvalg. (Tilsvarende oversiktsnotater for forholdene i Sverige og Finland vil bli utarbeidet). For øvrig vises til kildeoversikten nedenfor.

 

 

Kommentert oversikt over et utvalg relevante kilder

Ett av målene med NSIs databaseprosjekt er å tilrettelegge for samlet tilgang til samiskrelaterte talldata. Dette gjøres blant annet ved å utarbeide kommenterte tematiske oversikter over utvalgte kilder. Utvalgene består i hovedsak av kilder vedrørende forhold av relativt nyere dato. Det er også valgt ut kilder som tar opp ulike sider ved innhenting og bearbeiding av denne typen tallmateriale. (Foreløpig inngår flest kilder om forhold på norsk side av Sápmi). Oversikten over teamet Samenes demografi er sortert i tre hovedkategorier:

 

·     Publikasjoner fra statistikkbyråer/-sentraler (kronologisk)

·     Offentlige publikasjoner - utredninger, meldinger mm (kronologisk innen hver publikasjonstype)

·     Andre kilder (alfabetisk)

 

 

Ø    Publikasjoner fra statistikkbyråer/-sentraler (kronologisk)

 

Statistisk sentralbyrå (1933): Folketellingen i Norge 1. desember 1930. Fjerde hefte. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Oslo, SSB. Norges offisielle statiskikk. IX. 17.

 

Statistisk sentralbyrå (1956): Folketellingen 1. desember 1950. Åttende hefte. Personer født i utlandet - Fremmede statsborgere - Bruken av samisk og kvensk. Oslo, SSB. Norges offisielle statiskikk XI 236

SSB ønsket opprinnelig ikke å ha med spørsmål om samer og kvener i denne tellingen. Grunnet oppfordringer ble det likevel stilt spørsmål om språkforholdene (bruk av samisk og kvensk) i bygdene i Nord-Norge. SSB påpeker selv at tallene er befestet med usikkerhet.

 

Aubert, Vilhelm (1978): Den samiske befolkning i Nord-Norge/The Lappish Population in Northern Norway. Artikler 107. Oslo, Statistisk sentralbyrå/Statistics Norway. 

* Oanehažžat s. 121-124. Summary in English s. 117-120.

Gjengir og drøfter de samiskrelaterte tallene fra SSBs folketelling i 1970. NB! Dette er siste gang samisk-relaterte spørsmål har inngått i en folketelling i Norge. Spørsmålene ble tatt med i tellingen etter ønske fra Norsk Sameråd. Spørsmålene dreide seg både om språkbruk og identitet. De tre innledende kapitlene (s. 11-20) omhandler bakgrunn og forutsetninger for gjennomføring og tolkning av tellingen. Der finnes også noen historiske tall. De resterende kapitlene presentererer og drøfter tallmaterialet fra 1970-tellingen.

 

 

Ø    Offentlige publikasjoner - utredninger, meldinger mm (kronologisk)

 

St.meld. nr. 21 (1962-63): Om kulturelle og økonomiske tiltak av særlig interesse for den samisktalende befolkning. Oslo, Kirke- og undervisningsdepartementet. Vedlegg: Innstilling fra komiteen til å utrede samespørsmål (Samekomitéen), oppnevnt 3. august 1956, formann: Abjørn Nesheim. Oslo, Kirke- og undervisningsdepartementet.

I Samekomitéens innstilling inngår et eget kap. med tittelen Trekk av samenes demografiske, sosiale og økonomiske stilling, basert bl.a. på folketellingsdata fra 1950 (s. 21-32). Kapittelet er skrevet av Knut Kolsrud.

 

NOU 1972:33: Om landsdelsplan for Nord-Norge. Forslag til plan for utvikling av landsdelen. Oslo, Miljøverndepartementet.

I kap. 13. Samiske spørsmål (s. 165-176) gis bl.a. noen estimater for antall samer totalt og i de nordnorske fylkene. Kapittelet er basert på en utredning av Bjørn Aarseth.

 

NAČ 1984: 18 S: Sámi vuoigatvuođaid dili birra. Oslo, Justisdepartementa

=

NOU 1984: 18: Om samenes rettstilling. Oslo, Justisdepartementet

Kap. 3, Samene i Norge (s. 69-113), inneholder trolig en av de mest grunnleggende analyser og sammen-fatninger som er laget vedrørende samebefolkningens demografi og språkbruk i Norge etter at SSB publi-serte sin analyse av samiskrelaterte data fra folketellingen i 1970. Særlig i delkap. 3.2.2 og 3.3 gjengis mye tallmateriale for antall samer over tid og i ulike områder, bl.a. basert på folketellingsdata til og med 1970. Kapittelet er ført i pennen av Aslak Nils Sara. I tillegg inneholder kap. 11.11.3 og 11.11.4 (s. 519-528) både tall tall og analyser verørende den relative geografiske fordeling av samebefolkingen i Norge. For øvrig berører utredningen i flere delkapitler prinsippielle spørsmål knyttet til behov for en entyding same-definisjon, samt til aspekter ved registrering av samene generelt og oppretting av et same(valg)manntall spesielt.

 

NOU 1985: 14: Samisk kultur og utdanning. Oslo, Kultur- og vitenskapsdepartementet

Kap. 3, Samene i Norge (s. 23-40) tilsvarer kap. 3.1 - 3.3 i NOU 1984: 18.

 

NOU 1988: 42: Næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder. Oslo, Kommunal- og arbeidsdepartementet

Kap. 6.3, Den samiske bosettingen (s.80-85), gir en kortfattet oversikt over tilgjengelige tallmateriale vedrørende antall samer i utvalgte områder. Oversikten bygger særlig på data fra tellingene i 1950 og 1970, men den inneholder også nyere tall fra fylkesplanene for henholdsvis Finnmark og Nordland (1988-91).

 

NOU 1995: 6: Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Oslo, Helse og sosialdepartementet.

I Kap. 2.4. Samiske områder i Norge. Regional og kulturell differensiering (s. 39 - 51), vises det til at det ikke eksisterer ajourførte registreringer av hvor mange samer det er i Norge, og av hvor i landet samene er bosatt. Det påpekes dessuten at det som "i denne sammenheng er langt mer interessant enn antallet samer og hvor de er bosatt i landet, er hvilke typer samiske samfunn vi har å gjøre med".

 

NOU 1997: 5: Urfolks landrettigheter etter folkerett og utenlandsk rett - bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. Oslo, Justisdepartementet

I Del II presenteres urfolks rettslige stilling i en del land. Innledningsvis i kap. 2 gjengis noen estimater over samebefolkningen generelt og i Sverige spesielt. I kap. 3 gjengis det samme for Finland. For øvrig innledes også de resterende kapitlene (om Canada, Nicaragua, Australia og New Zealand) med overslag over urbefolkningen(e)s størrelse i de respektive statene.

 

NOU 2000: 3: Samisk lærerutdanning - mellom ulike kunnskapstradisjoner. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Utredningen inneholder ingen samlet oversikt over antall samer eller antall brukere av samisk språk. Det finnes imidlertid noen slike tall (både for Norge og resten av Sápmi) spredt rundt i teksten, særlig i kap. 5, Samiske utdanningsforhold - mellom riksgrenser, språk- og dialektskiller.

 

 

Ø    Andre kilder (alfabetisk)

 

Aubert, Vilhelm (1982): Ufred. Oslo, Pax.

Kap. 15. Assimilasjon. Sametellingen 1970 og annet materiale (s. 215-232) er en oversiktsartikkel om telling av samer fra eldre tider fram til 1970-tellinga (i Norge). Gjengir noen tall, men drøfter i hovedsak problemstillinger vedrørende identitet i bevegelse og om registrering/telling av etnisk tilhørighet.

 

Bjørklund, Ivar (1986): Hvordan nordmenn ble flere og samer ble færre. I Reidar Erke og Asle Høgmo (red.): Identitet og livsutfoldelse. En artikkelsamling om flerfolkelige samfunn med vekt på samenes situasjon. Tromsø, Universitetsforlaget. S. 67-73

Eksempel på endring av et lokalsamfunns etniske "tilhørighet". Gjengir enkelte tall.

 

Gustavsen, John (1976): Forsvinner samene i Norge? I Samtiden nr. 85. S. 425-430

      Gjengir og diskuterer tall om samer i folketellinger generelt og i 1970-tellinga spesielt. Viser til vansker med å fastslå "korrekte" tall. Kritisk til om slike tellinger er metodisk akseptable og om de er av det gode for samene.

 

Otto Hauglin (2002): De nye samene. Kvalitative intervjuer i to målgrupper. Sandvika, Agenda Utredning & Utvikling AS.

Kap. 1.3 inneholder fire tabeller med statistikk fra Sametingets valgmanntall i 2001, bl.a. antall nyregistreringer på fylkes- og kommunenivå. Undersøkelsen var et oppdrag fra Sametinget, Statskonsult og KRD.

 

Kuperus, Klaaspeter (2001): Kartlegging av behovet for tilrettelagte helse- og sosialtjenester for det samiske folket på Helgeland. Hattfjelldal, Sijti Jarnge

I kap. 2, Antall personer med samisk identitet innenfor prosjektets område (s.19-32), drøftes ulike historiske og nåtidige kilder for antall sørsamer i området. Gjengir en del tall.

 

Lie, Einar (2001): Nasjonalitetene i nasjonen. De etniske minoritetene i norske folketellinger 1845 - 1930. I Arr. Idéhistorisk tidsskrift 3/2001. S. 62-71

Forkortet versjon av kap. Å telle de andre i Faktisk talt (Lie og Roll-Hansen 2001).

 

Lie, Einar (2002): Numbering the nationalities. Ethnic minorities in Norwegian population censuses 1845-1930. Reprint / Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo, no. 13/2002. Oslo, Center for Technology, Innovation and Culture, University of Oslo. S. 802-822. Særtrykk av: Ethnic and racial studies. Vol. 25, no. 5 September 2002.

Se omtale under referansen til Lie 2001.

 

Lie, Einar og Hege Roll-Hansen (2001): Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge. Oslo, Universitetsforlaget.

Kap. Å telle de andre. S. 123-153. Gjengir oversiktstall om samebefolkningen fra alle folketellingene i Norge - spesielt i avsnittet Tellingen av de etniske minoritetene s. 134ff. Mest vektlagt er imidlertid drøftinger av grunnlaget for denne type kategorisering og telling av en stats befolkning.

 

Niemi, Einar (2002): Kategorienes etikk og minoritetene i nord. Et historisk perspektiv. I: Samisk forskning og forskningsetikk. Oslo, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnvitenskap og humaniora (NESH)

 

Pedersen, Steinar (2000): Bysamer i Oslo. Tale i forbindelse med "Åpen dag" i regjeringskvartalet 10. oktober 2000. Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet.

Pedersen holdt talen i egenskap av statssekretær. Anledningen var Oslo bys 1000-årsjubileum. I talen gis et historisk overblikk over tematikken, samtidig som det vises til at det mangler statistikk for antall samer i Oslo. Det gjengis likevel en del andre relevante tall som kan være av interesse i sakens forbindelse. 

 

Pettersen, Torunn (2004): Retten til kunnskap om seg selv. Tilrettelegging for bruk av talldata om samene som gruppe - noen normative begrensninger og muligheter.

Prosjektdokument (pdf-fil) på nettstedet www. sami-statistics.info. Gjennomgår og drøfter tematikken i tittelen bl.a. i lys av forskningsetiske problemstillinger.

 

Sametinget (2001): Undersøkelse om Sametinget og samiske forhold foretatt av Norsk Gallup på oppdrag av Sametinget. Karsjok, Sametinget

Undersøkelsens hovedmål var å kartlegge kjennskap og holdninger til Sametinget, samiske forhold og registrering i samemanntallet. Rapporten inneholder bl.a. et delkap. om utvalgsproblematikk (3.2) samt et kap. med en del tall for andel som kunne meldt seg inn i manntallet, men ikke har gjort det (4.6). Norsk Gallup Institutt gjennomførte en tilsvarende undersøkelse for Statens informasjonstjeneste og Sametinget i 1994. I 2001-undersøkelsen er en del spørsmål er tatt ut, og en del nye er tatt inn.

 

Sjåk, Knut Kalgraff og Bjug Bøyum (1995): Intervjuundersøking om nasjonal identitet 1995. NSD rapporter nr 103. Bergen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Kap. 4, Tilleggsutval i Nord-Noreg, presenterer resultater fra undrsøkelsens spørsmål om personers registrering i Sametingets valgmanntall (samemanntallet). Det gis bl.a. ulike estimater for potensiell størrelse på manntallet i landet og i utvalgsregionen (deler av Troms og Finnmark). Metodiske problemer vedrørende slik estimering tas også opp.

 

Søbye, Espen (1999): Atten dager i mai. Jo Nesbø: Stemmer fra Balkan. Oslo, Aschehoug

To bøker bundet sammen i ett bind. Søbys del inneholder bl.a. enkelte tall og kritiske refleksjoner vedrørende telling av samer i Norge - spesielt på s. 122ff

 

Thorsen, Hanne Christine (1972): Registreringen av den samiske befolkning i Nord-Norge fra 1845 til 1970. Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsforskning. Magistergradsavhandling i sosiologi

Diskuterer registreringspraksis over tid, muligheter for feilregistrering, samt viser konkrete eksempler på problemstillinger vedrørende tolkninger av gitte talldata.

 

Torp, Eivind (1986): Registrering av etnisitet i folketellinger. I: Heimen. Nr. 2 1986. S. 67-77

Gjengir og sammenligner måten etnisitet er registret på i de nominative folketellingene fra 1769 - 1970 (i Norge). Viser bl.a. til at variasjoner i registreriningspraksis må tas hensyn til ved sammenligninger over tid.

    

Zorgdrager, Nellejet (1999): Culture and Ethnic Identity: The Sami of Scandinavia. In: Jaric Oosten and Cornelius Remie (eds.): Arctic Identities. Continuity and change in Inuit and Saami societies. Leiden, Leiden University

Engelskspråklig oversiktsartikkel med korte henvisninger til samiske bosettingsområder og til estimerterte tall for samebefolkningen i hele Sápmi. Viser også til ulike definisjoner på hvem som er same.

 

Aarseth, Bjørn (1977): Hvor mange samer er det i Norge? I: Ottar nr. 101. S. 40-45.

Kort oversiktsartikkel som omhandler usikkerhet knyttet til tallene i 1970-tellinga. Gjengir enkelte tall. Har også henvisninger til antall samer i Sverige, Finland og Sovjet.

 

Aarseth, Bjørn (1980): Noen hovedtrekk i samfunnsutviklingen i samiske bosettingsområder de siste årtier. Tromsø, Universitetet i Tromsø, Tromsø museum, Samisk-etnografisk avd. [Begrenset opplag]

Utredning laget på oppdrag fra Utvalget til å vurdere problemer ved skolens innhold. Kap. 1 og 2 gir et over-blikk over ulike sider vedrørende tallfesting av samebefolkningen og avgrensning av sameområder i Norge.



Denne siden ble sist oppdatert 20.03.2006 - Utskriftsvennlig versjon