Norske folketellinger
Folketellingene er en unik historisk kilde til informasjon om Norges befolkning i moderne tid.
Folketellinger gjennom 200 år
Registreringen av tatere, fruktbarhetsundersøkelsene i mellomkrigstiden og innføringen av personnummersystem i Norge. Se publikasjon "Folketellinger gjennom 200 år".
Norden var tidlig ute
På 1700-talet begynte europeiske land å holde folketellinger som kunne gi grunnlag for en statistisk beskrivelse og analyse av befolkningen. Se artikkel "Norden tidlig ute".
Folketelling uten skjema
Mens folketellingene tidligere ble til ved at alle husholdninger måtte oppgi nødvendig informasjon selv, har registre overtatt jobben gradvis siden 1960-tallet. Se artikkel "Steg for steg mot registerbasert telling".
Om "idioter" og "tullinger" i statistikken
Det kan ofte være like interessant å se på hva man valgte å telle, og hvordan man valgte å definere de kategoriene man delte befolkningen opp i. Se artikkel i Samfunnsspeilet 2006/3
Annet
Søketips
Bruk Ctrl + F for å søke inne i PDF-ene for folketellingspublikasjonene.
Nyttig for slektsgranskere
Er du nysgjerrig på formødrene og -fedrene dine? Under folketellingen i 1801, og alle fra og med 1865, måtte hver person fylle ut et eget skjema. Disse skjemaene er digitaliserte og søkbare på Arkivverkets folktellingssider.
Utstilling: Folketellinger ved tre århundreskifter
I forbindelse med folketellingen i 2001 ble det i et samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivet og Statistisk sentralbyrå laget en utstilling om folketellingene.
Hvordan så Henrik Ibsens skjema fra folketellingen i 1900 ut? Du finner det her.
