Konjunkturer

Statistikk

Konjunkturbarometer for industri og bergverk
Gir et bilde av situasjonen i industri og bergverk ved å kartlegge bedriftsledernes vurdering
Konjunkturtendensene
Konjunkturtendensene beskriver den økonomiske situasjonen i Norge og utlandet, og gir prognoser for økonomiske hovedstørrelser for inneværende og tre påfølgende år.
Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning
Statistikken måler verdiskapinga i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning
Produsentprisindeksen
Statistikken måler prisutviklingen på varer i produsentleddet ved salg til det norske markedet og eksport
Ordreindeks for industri
Ordrestatistikken for industri beskriver utviklingen i ordre i norsk industri.
Statistikken oppdateres ikke lenger
Vareprisindeks for industrinæringene
Vareprisindeksen for industrinæringene (VPPI) er en viktig del i et system for korttidsstatistikk utarbeidet for overvåking av norsk økonomi.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 19 av 19
  1. Svak kronekurs gir nok et år med reallønnsnedgang

    Den siste tidens uvanlig store svekkelse i kronekursen gjør at det vil ta lengre tid før inflasjonen kommer ned mot inflasjonsmålet. Konsekvensen er nok et år med reallønnsnedgang og ytterligere to rentehevinger.

  2. Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal

    De økonomiske utsiktene i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge fortsatt er inne i en unormal økonomisk situasjon, der høye renter, høy inflasjon og lavere etterspørsel fra våre handelspartnere virker dempende på aktiviteten.

  3. Norsk økonomi er ved et vendepunkt

    Veksten i den økonomiske aktiviteten vil bli litt lavere, arbeidsledigheten vil trolig øke og inflasjonen skal avta raskt gjennom 2023.

  4. Konkurranseutsatte næringer i Norge

    Norske bedrifter konkurrerer med hverandre og med bedrifter i utlandet. Næringer der bedriftene i stor grad konkurrerer med utenlandske bedrifter kaller vi konkurranseutsatte. Denne rapporten prøver å svare på spørsmålene: Hvordan kan vi operasjonalisere dette begrepet? Hvilke norske næringer er mest konkurranseutsatte? Hvilke produkter er typiske for norsk eksport og i hvilke næringer befinner bedriftene som står bak eksporten seg? Hvilke næringer og produkter er særlig utsatt for importkonkurranse?

  5. Rentetopp på 3 prosent i starten av 2023

    Norsk økonomi preges av lav arbeidsledighet, høy konsumprisvekst, fallende boligpriser og økende renter. På kort sikt ventes en moderat nedgang i økonomien, men BNP Fastland-Norge anslås likevel å være konjunkturnøytral de neste årene.

  6. Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2020

    I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører.

  7. Høy inflasjon sender norsk økonomi inn i en lavkonjunktur

    Bred prisvekst, økte renter og svakere vekstutsikter internasjonalt gir lavkonjunktur i Norge de nærmeste årene. Styringsrenta skal likevel opp ytterligere 1 prosentpoeng i år for å dempe den høye inflasjonen.

  8. Lønnsrelasjoner i KVARTS. Dokumentasjon og publisert statistikk

    Dette notatet dokumenterer lønnsrelasjonene i KVARTS ved å gjennomgå de økonometriske spesifikasjonene, samt den økonomiske teorien som ligger til grunn for disse.

  9. Finanspolitikk, makroøkonomi og næringsstruktur i en liten og åpen økonomi

    Den verdensomspennende covid-19-pandemien har motivert beslutningstakere til å iverksette ulike finanspolitiske tiltakspakker for å forhindre en ny stor økonomisk resesjon.

  10. Høy inflasjon og økte renter vil bremse veksten i norsk økonomi

    Norsk økonomi er på vei inn i en høykonjunktur. Samtidig er inflasjonen rekordhøy. Det tilsier en rask renteoppgang i tiden framover. Kombinert med dempede utsikter internasjonalt vil dette bremse veksten i Norge.

  11. Why has the Norwegian krone exchange rate been persistently weak? A fully simultaneous VAR approach

    Etter at inflasjonsmålet formelt ble innført i Norge i 2001, er det tre perioder som skiller seg ut med en klar svekkelse av den norske kronen: fra rundt 2001, 2008 og 2013.

  12. COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle

    I denne rapporten sammenligner vi verdiskapingen i en referansebane for perioden 2020-2023 slik den ser ut i skrivende stund – ved månedsskiftet januar/februar 2022 – med SSBs prognose for norsk økonomi publisert i slutten av 2019, altså før pandemien. Forskjellen i verdiskaping mellom de to banene kan i all hovedsak tilskrives pandemien og samfunnets reaksjon på den, i form av smitteverntiltak, private aktørers respons, myndighetenes økonomiske tiltak mv.

  13. Økonomisk utvikling gjennom Covid-19

    Det er svært vanskelig å skille virkningen av pandemien fra virkningen av smitteverntiltak, selvregulering blant husholdninger, og forstyrrelser i utenrikshandelen. Denne rapporten prøver å belyse spørsmålet ved å sammenligne de makroøkonomiske utfallene i Norge, Sverige og Danmark. De tre skandinaviske landene valgte ulike smittevernstrategier da pandemien inntraff i 2020: Mens Norge og Danmark raskt innførte strenge tiltak, valgte Sverige en mildere linje. Det gir oss noe som ligner på et naturlig eksperiment.

  14. COVID-19, tapt verdiskaping og finanspolitikkens rolle

    Impact cases blir brukt av mange forskningsinstitusjoner for å synliggjøre hvordan og på hvilken måte forskning får innvirkning på politikk, næringsliv, samfunnsliv, helse og miljø.

  15. Norsk økonomi er på vei opp, men krigen i Ukraina skaper stor usikkerhet

    Etter nok en gjenåpning er økonomien på vei tilbake til et normalt aktivitetsnivå. Krigen i Ukraina gir imidlertid betydelig svekkede vekstutsikter for våre handelspartnere i Europa, som også legger en demper på norsk økonomi.

  16. Omikron skaper usikkerhet for norsk økonomi

    Det har vært svært høy vekst i BNP Fastlands-Norge de siste månedene, og økonomien nærmer seg det vi anser som et normalt nivå. Selv om koronavarianten omikron skaper usikkerhet om den videre utviklingen, legger vi til grunn at den vil ha begrenset og midlertidig negativ effekt på økonomien.

  17. Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi

    I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen.

  18. Økonomien er på vei opp, men krisen er ikke over

    Gjenåpningen av samfunnet er godt i gang og oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Koronapandemien vil likevel prege økonomien lenge. Styringsrenten ventes å øke gradvis til 1,75 prosent i 2024.

  19. Nå snur det: Normalisering av norsk økonomi i vente

    Vaksineringen av befolkningen har kommet langt, og gjenåpningen av samfunnet vil gi et betydelig løft til den økonomiske aktiviteten i Norge framover. Den første rentehevingen kommer mest sannsynlig i september.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet konjunkturer.