Plan- og byggesaksbehandling

Oppdatert: 29. juni 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Endring i dispensasjoner for nye bygninger i strandsonen
Endring i dispensasjoner for nye bygninger i strandsonen
2021 - 2022
-23
%
Plan- og byggesaksbehandling. Nøkkeltall
Plan- og byggesaksbehandling. Nøkkeltall1
Enhet2022Endring i prosent
Endring fra foregående årEndring
2018 - 2022
Dispensasjoner gitt for nye bygninger i strandsonenAntall737-23-2
Andel av søknader om nye bygg i strandsonen som ble innvilgetProsent82-8-12
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesøknad i samsvar med kommunal plan og 3 ukers saksbehandlingsfristKalenderdager19012
Byggesøknader behandlet av kommuneneAntall74 696-13-7
Private detaljreguleringsplaner vedtatt av kommuneneAntall8613-26
Brutto driftsutgifter per innbygger til planlegging, bygge- og delesaksbehandling og oppmåling i kommuneneKroner/innbygger1 0355-3
Brutto driftsutgifter per innbygger til lokal og regional utvikling i fylkeskommuneneKroner/innbygger2561026
1Nøkkeltallene er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplaner, byggesak, opprettelse og endring av eiendom i kommunene.
    Gjennomsnittlig saksbehandlingstid og gebyrer for reguleringsplaner, byggesak, opprettelse og endring av eiendom i kommunene.1
    Reguleringsplan, privat forslagByggesøknadOpprettelse og endring av eiendom
    Gebyr, reguleringsplan til boligformål. KronerSamlet tid fra oppstartsmøte for planforslag til endelig vedtak. KalenderdagerGebyr, enebolig. KronerSaksbehandlingstid, ett-trinns byggesøknad i samsvar med plan, 3 ukers saksbehandlingsfrist. KalenderdagerGebyr, 750 kvadratmeter. KronerSaksbehandlingstid, søknad i samsvar med plan, 3 ukers saksbehandlingsfrist. Kalenderdager
    202079 13266815 6651719 65620
    202184 67770816 1981919 89122
    202290 29178416 6531920 44923
    202396 762.17 228.21 155.
    1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
    Standardtegn i tabeller
  • Saksmengde for plan-, kart-, og byggesak i kommunene per 10 000 innbyggere. Veid gjennomsnitt
    Saksmengde for plan-, kart-, og byggesak i kommunene per 10 000 innbyggere. Veid gjennomsnitt1
    Vedtatte område- reguleringsplanerVedtatte detalj- reguleringsplanerRammesøknader om tiltak vedtattEtt-trinns-søknader om tiltak med ansvarsrett vedtattEtt-trinns-søknader om tiltak uten ansvarsrett vedtattDispensasjons- søknader vedtattOppmålings- forretninger gjennomførtEierseksjonerings- saker vedtatt
    20190,22,519794335426,4
    20200,12,318844638446,2
    20210,12,020934337474,8
    20220,12,018833331414,5
    1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
    Standardtegn i tabeller
  • Saksmengde for utøvelse av tilsyn, pålegg og sanksjoner i byggesaker
    Saksmengde for utøvelse av tilsyn, pålegg og sanksjoner i byggesaker1
    Utførte tilsyn med samlerapport. AntallUtførte tilsyn for ikke omsøkt byggevirksomhet. AntallPålegg gitt, samlet for alle tilsynstema. AntallForhold rettet opp. AntallForhold ikke rettet opp og ikke fulgt opp videre. AntallPolitianmeldelser. Antall
    20188 1892 8541 9311 4112229
    20197 1502 0531 7311 22528511
    20206 4442 4751 6611 21528214
    20215 6771 6511 7319522538
    20226 7192 3051 7571 19222714
    1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
    Standardtegn i tabeller
  • Innsigelser til kommuneplaner og reguleringsplaner
    Innsigelser til kommuneplaner og reguleringsplaner1
    Kommune(del)planerKommune(del)planerReguleringsplaner (område- og detaljplaner)Reguleringsplaner (område- og detaljplaner)
    Planer lagt ut på høring. AntallPlaner møtt med innsigelse. AntallPlaner lagt ut på høring. AntallPlaner møtt med innsigelse. Antall
    2018330981 746463
    20193271081 603424
    2020239441 442436
    2021269531 321423
    2022266641 291406
    1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
    Standardtegn i tabeller
  • Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen planbehandling, byggesaksbehandling, etablering av eiendom samt oppmåling
    Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innen planbehandling, byggesaksbehandling, etablering av eiendom samt oppmåling1
    Brutto driftsinntekterBrutto investeringsutgifterBrutto driftsutgifter
    I alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerI alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerI alt. 1000 KronerPer innbygger. KronerAndel til plansaksbehandling (funksjon 301). ProsentAndel til bygge- og delesaksbehandling og eierseksjonering (funksjon 302). ProsentAndel til kart og oppmåling (funksjon 303). Prosent
    20172 783 228526305 643584 377 606828383626
    20192 920 394544323 148604 952 847922403524
    20202 994 163555242 159454 776 085885393624
    20213 398 741626203 241385 370 891990393823
    20223 211 609585176 616325 678 5931 035393923
    1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
    Standardtegn i tabeller
  • Dispensasjonsbehandling i fylkeskommuner etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven
    Dispensasjonsbehandling i fylkeskommuner etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven1
    Behandlede søknader om dispensasjon etter kulturminneloven. AntallInnvilgede dispensasjonssøknader etter kulturminneloven. AntallBehandlede søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. AntallSøknader etter plan- og bygningsloven der fylkeskommunen har frarådet dispensasjon. AntallSøknader etter plan- og bygningsloven der fylkeskommunen har påklaget vedtak om dispensasjon. Antall
    20188237793 42654521
    20194994666 15094923
    202077274612 59782513
    20218768506 49586915
    20228386487 26960823
    2022
    Fylkeskommune
    Viken1261211 3042346
    Oslo118112...
    Innlandet490530342
    Vestfold og Telemark16115483170
    Agder5148178440
    Rogaland9180277884
    Vestland79792 518448
    Møre og Romsdal1919448581
    Trøndelag Trööndelage86..726201
    Nordland21243550
    Troms og Finnmark Romsa ja Finnmárku3733770641
    1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
    Standardtegn i tabeller
  • Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innen lokal og regional utvikling. 1 000 kroner
    Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innen lokal og regional utvikling. 1 000 kroner1
    Brutto driftsinntekterBrutto driftsutgifterNetto driftsutgifter
    I altI altPer innbygger. Kroner
    2018621 0611 081 58991
    2019590 8821 178 208115
    20201 039 1641 432 34678
    2021736 8041 262 249102
    2022755 7301 406 114124
    2022
    Fylkeskommune
    Viken101 316185 18167
    Oslo000
    Innlandet88 981134 829132
    Vestfold og Telemark109 102207 339241
    Agder46 459144 981324
    Rogaland25 27451 51556
    Vestland53 786176 760193
    Møre og Romsdal26 931140 013428
    Trøndelag Trööndelage86 511152 085145
    Nordland74 37859 094-53
    Troms og Finnmark Romsa ja Finnmárku142 992154 31757
    1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken beskriver omfang, ressursbruk, tidsbruk og resultat av kommunal og fylkeskommunal myndighetsutøvelse i areal- og samfunnsplanlegging, bygge- og delesaker, tilsyn, oppmåling og eierseksjonering. Medvirkning belyses gjennom klagesaker fra befolkningen og innsigelser fra myndighetsorganer.

Plan- og bygningsloven - Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig, til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

Sentrale begreper i statistikken

Kommuneplan (kommuneplanens arealdel) - er oftest en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Planen(e) skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen samt rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Planen består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål, retningslinjer og overordnede planer for arealbruk, hensynssoner og vern er ivaretatt.

Reguleringsplan - Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.

LNFR-områder - Med LNFR-områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsformål og reindrift. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.

Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.

Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune, statlige fagorganer og private interessenter som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.

Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.

Oppmålingsforretning - Et møte på stedet (tomt, eiendom) for å klarlegge og dokumentere eksisterende (gamle) eiendomsgrenser og sette og avmerke nye. Kommunens representant bestyrer oppmålingsforretningen og leder møtet og dokumenterer hva møtet kommer fram til. Etter møtet sørger bestyrer for kartfesting av grensene og utstedelse av målebrev.

Målebrev - Et dokument som angir nøyaktige grenser for grunneiendom eller festegrunn. Et målebrev skal alltid være undertegnet av oppmålingsmyndighet og være tinglyst.

Saksbehandlingstid - Tid målt i kalenderdager som kommunen benytter til å behandle en sak og komme til en avgjørelse (se forvaltningslovens § 11.a).

Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse avgrenser en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.

Funksjon - En dimensjon i Kommuneregnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.

Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for å oppnå mest mulig like vilkår.

I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er kommunene gruppert etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Marit Kringlebotten og Audun Langørgen (2020): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020. Rapporter 2020 / 48. Inndelingen er oppdatert med hensyn til kommunereformen 2020.

Kategorien region i tabellen vil være hele landet, fylke eller ulike standarder av kommunegrupperinger Klassifikasjoner og kodelister: En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk.

Navn: Plan- og byggesaksbehandling
Emne:
Økonomi => Offentlig sektor => KOSTRA => Plan- og byggesaksbehandling
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/plan-og-byggesaksbehandling

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.

Statistikkbanktabeller for statistikken følger KOSTRA-publiseringen.

Hyppighet: Årlig.

  • Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
  • Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
  • Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: Varsles i Statistikk-kalenderen.

Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.

Ikke relevant

Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.

Formål og historie, KOSTRA generelt

Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. 2001 var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.

Formål og historie, Plan- og byggesaksbehandling

Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er Plan- og byggesaksbehandling (tidligere kalt Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø). Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes virksomhet innen arealplanlegging og tilrettelegging, byggesaksbehandling samt om dette berører kulturminner og miljø.

Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Fysisk planlegging er et viktig premiss for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, innsigelser, meklinger og klager.

Fylkeskommunen har både selv og gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.

Data knyttet til plan- og byggesaksbehandlingen hentes først og fremst inn via KOSTRA-rapporteringen. Gjennom KOSTRA-systemet publiseres nøkkeltall for tjenestefunksjonene. Både rapportering og statistikk knyttet til dette området er under utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.

Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.

For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

For publisering av statistikk: Statistikkloven

Ikke relevant

Populasjonene er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt (se hjemmel avsnitt 1.6). Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til arter og funksjoner i kommuneregnskapet (se forklaring i avsnitt 4.1). Statistiske enheter for tjenestedata skal kunne knyttes mot enhetene i kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.

Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og eventuelle artikler.

Tjenestedata, kommuner: KOSTRA-skjema 20Byggesak
Tjenestedata, kommuner: KOSTRA-skjema 20Plan

Tjenestedata, fylkeskommuner: KOSTRA-skjema 51

Oversikt over alle skjema finnes på KOSTRAs innrapporteringssider

Kommuneregnskapet, kommuner:

o Funksjon 301 Plansaksbehandling

o Funksjon 302 Byggesaksbehandling, opprettelse og endring av eiendom og eierseksjonering

Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:

o Funksjon 715 Lokal og regional utvikling

Funksjonsbeskrivelsene ligger i veiledningen til regnskapsrapporteringen i KOSTRA

Eksterne data:

o Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)

"Utvalg" er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og alle fylkeskommuner. Det har hittil vært noe frafall i rapporteringen, og varierende fra år til år.

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres i hovedsak gjennom en skjemaportal til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.

Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.

Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.

Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

Det korrigeres foreløpig IKKE for frafall i rapporteringen. Lands- og fylkestall er rene summeringer.

Ikke relevant

Ikke aktuelt

KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. De nyeste statistikkpubliseringene gjelder i all hovedsak fra 2015. Eldre tall kan finnes ved å klikke på "Avslutta tidsserier" nederst til venstre i oversiktsbildet over statistikkbank-tabellene. Tabellene i "Avslutta tidsserier" er imidlertid ikke så godt tilrettelagt som tabellene med tall fra 2015 og videre.

Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.

Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av rapporteringen. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars.

Vanligvis er rapporteringsandelen fra kommunene på omkring 95. For fylkeskommunene har svarprosenten vært 100 i en årrekke.

Datakvaliteten på innrapporteringen er først og fremst kommunenes ansvar.

Revisjonen i SSB skjer først og fremst gjennom en serie kontroller i skjemaene, som melder fra om mangler og inkonsistenser i rapporteringen. Kommunene har imidlertid anledning til å sende inn skjema selv om de vet at rapporteringen inneholder feil.

I SSB blir det gjort noe maskinell revisjon ved automatisk oppretting. For største delen foregår dette ved at det blir fylt inn tallet 0 i felter som har vært låst for kommunene fordi de har svart "nei" eller "0" på et innledende spørsmål.

Ut over det foregår det noe revisjon i SSB med særlig sikte på å luke ut for høye eller for lave tall i forhold til forventningene ("uteliggere").

Kontakt