SSB analyse

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler, analyser og publikasjoner

2023

  1. Rekruttering er viktig for å dekke kompetansebehov Artikkel 2. juni

    Hovedstrategien for å dekke framtidens kompetansebehov var i 2020 å tilby opplæring til nåværende ansatte. Sammenlignet med 2015 økte imidlertid andelen foretak som var åpne for å dekke behovet ved å rekruttere nye ansatte.

  2. Fagskolestudentene fra distriktet fullfører oftere utdanningen Artikkel 9. mars

    Antallet studenter i fagskole har mer enn doblet seg de siste 10 årene. Nettbasert undervisning og høyere fullføring kjennetegner fagskolestudenter oppvokst i distriktet sammenlignet med de mest sentrale kommunene. Fagvalgene i distriktet følger også gjerne mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

  3. Lavere andel fra distriktet tar høyere utdanning Artikkel 13. februar

    Tall for 2021 viser at personer oppvokst i mindre sentrale strøk valgte i mindre grad universitets- og høgskoleutdanning enn personer fra mer sentrale steder. Studentene i distriktene tok også i større grad utdanninger innen helse- og lærerutdanning. Mannlige studenter oppvokst i distriktene kom dårligst ut i gjennomføring av universitets- og høgskoleutdanning.

  4. Distriktsungdommen begynner senere i høyere utdanning Artikkel 3. februar

    Studenter fra distriktet har høyere gjennomsnittsalder når de begynner i universitets- og høgskoleutdanning sammenlignet med studenter fra mer sentrale steder.

  5. Lavere konfliktnivå blant foreldre med delt bosted Artikkel 26. januar

    Stadig flere foreldre velger delt bosted for barna etter samlivsbrudd, i 2020 så mange som 43 prosent. Delt-bostedsforeldre har et lavere konfliktnivå og de samarbeider bedre om barneoppdragelsen og barnas fritidsaktiviteter enn foreldre uten delt bosted.

  6. Elever i distriktene velger oftere yrkesfag Artikkel 24. januar

    De fleste begynner direkte i videregående etter endt grunnskole, men elever fra distriktet tar andre valg i videregående opplæring enn elever fra mer sentrale steder. Flertallet av elevene fra distriktene går yrkesfag, mens flertallet fra sentrale steder går studieforberedende.

2022

  1. Varmepumper reduserer utgiftene til strømavhengige nordmenn Artikkel 21. desember

    Nordmenn er mer avhengig av strøm enn de fleste andre europeere. Mens over 80 prosent av energien vi bruker i boliger i Norge er strøm, så er denne andelen kun rundt 25 prosent i gjennomsnitt i EU.

  2. Botidskrav i kontantstøtteordningen ser ikke ut til å ha påvirket fødselstallene blant innvandrere Artikkel 20. desember

    Frem til innføringen av botidskrav i kontantstøtteordningen i juli 2017, har småbarnsforeldre fra land utenfor EU/EØS relativt hyppig brukt denne ytelsesordningen. Vi finner ingen økning i andelen lavinntektshusholdninger blant dem som er berørt av endringen i denne ordningen. Heller ikke nedgangen i fruktbarhet blant innvandrere de siste årene ser ut til å henge sammen med innføringen av botidskravet i kontantstøtteordningen.

  3. Negative livshendelser – hvem rammes mest? Artikkel 14. september

    Mest utsatt for negative livshendelser er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, enkelte grupper blant skeive og de som har nedsatt funksjonsevne. Økonomiske problemer og psykisk vold er livshendelsene som er forbundet med størst risiko for psykiske helseproblemer på kort sikt. I tillegg ser det ut til at psykisk vold og andre voldshendelser også har langsiktige konsekvenser, knyttet til økt risiko for utenforskap og nedsatt psykisk helse.

  4. Økt bruk av skatteparadis Artikkel 3. mai

    Siden 2014 har antallet konsern i Norge med tilhørighet til et skatteparadis økt med 78 prosent. I samme periode er det foretak i konsern med morselskap i Nederland som har stått for de største inntektene i Norge, med nesten 560 milliarder i samlede inntekter.

  5. Den grenseløse arbeidskraften Artikkel 28. april

    Arbeidskraft fra utlandet har lenge vært viktig for sysselsettingen i Norge. Spesielt etter utvidelsene av EU i 2004 og 2007 har Norge framstått som et land det er attraktivt for mange å reise til for å arbeide. De fleste utenlandske arbeidstakere har bosatt seg i Norge, men utenlandske pendlere utgjør også en viktig sysselsatt gruppe.

  6. Leietakere mindre fornøyd med livet Artikkel 11. mars

    Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.

  7. Store forskjeller i innvandreres livskvalitet Artikkel 1. mars

    Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.

  8. Dårligere levekår blant ikke-heterofile Artikkel 18. februar

    Ikke-heterofile har oftere dårlige levekår enn heterofile. Færre er i arbeid, økonomiske problemer er mer utbredt, og flere oppgir dårlige boforhold og dårlig helse. Andelen med levekårsproblemer varierer imidlertid mellom ulike grupper ikke-heterofile.

2021

  1. Når betingelsene er straffen Artikkel 20. desember

    Det mest utbredte alternativet til både bot og fengsel som straff er helt å slippe noen form for oppfølging eller kontroll. De fleste alternative reaksjoner erstatter milde straffer. Nyere alternativer som ungdomsstraff og narkotikaprogram erstatter i stedet relativt lange fengselsdommer.

Utgaver

Eldre arkiv

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.